Det finnes mange giftsopper, men få er svært farlige. De er omtalt på egen side. Også blandt de som nevnes her, finnes sopper som har ført til dødsfall, men det er blandt barn og svekkede personer. Jeg vil nevne det i omtalen av soppene. En del av soppene er giftige på en slik måte at giftvirkningen forsvinner ved avkoking/forvelling, nedsalting eller tørking. De aller fleste sopper vil vise giftvirkning hvis de spises rå. Noen sjampinjonger og fåresopp er unntak fra dette, men jeg anbefaler varmebehandling også av disse.
For mange av de soppene som gir generelt magebesvær, kjenner man ikke de virksomme giftstoffene. Nedenfor er det en omtale av de viktigste gruppene av giftsopper.
Slørsopper (Cortinarius)
Man spiser bare en slørsopp (Rimsopp). Den har ring. Dette er en fast regel for sopplukkere. Det er lett å identifisere mange av dem som slørsopper, men artsbestemmelsen er ofte meget vanskelig. Bildene viser eksempler på noen slørsopper: Rødbelteslørsopp (Cortinarius armillatus) - 2 bilder), Mørkfiolett slørsopp (Cortinarius violaceus - 2 bilder), Lillastilket slørsopp (Cortinarius evernius - 2 bilder), Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus - 1 bilde), Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus - 1 bilde - Michaelll) og 2 til.
Fluesopper (Amanita)
Fluesoppene kjennes på hvite skiver og slire. Det er vanligvis middels store til store sopper. Ofte har de hudlapper på hatten. Fluesoppene kan deles inn i de med ring og de ringløse som kalles kamfluesopper. De fleste av de med ring, er giftige og kamfluesoppene er giftige i rå tilstand, men spiselige etter varmebehandling. Det er imidlertid en viss sjanse for feilaktig artsbestemmelse fordi fluesopper med ring kan miste ringen og se ringløse ut. Kamfluesoppene har ofte en kraftig stripekant på hatten. Det er tryggest å unngå å spise kamfluesopper. Bildene viser: Rød fluesopp (Amanita muscaria - 2 bilder), Gul fluesopp (Amanita citrina - 2 bilder), Panterfluesopp (Amanita pantherina - 2 bilder - George Chernilevsky - Megalogena - den kan være dødelig for barn og svekkede personer), Grå fluesopp (Amanita excelsa - 2 bilder), Brun fluesopp (Amanita regalis - 2 bilder) og kamfluesopp (3 bilder - finnes i flere farger).
Pluggsopp (Paxillus involutus)
Den kan gi alvorlige forgiftninger hos mennesker som ikke har reagert på den tidligere. Den er opptil 15 cm bred og 10 cm høy. Den vokser fra tidlig høst inntil maurtuer og morkne stubber i skogen.
Traktsopper (Clitocybe)
Hit hører to tildels sterkt giftige arter: Lumsk traktsopp (Clitocybe rivulosa) og Løvtraktsopp (Clitocybe phyllophila). De er ganske like. De er opptil 5 cm brede og 10 cm høye. De vokser i skog eller på gressmarker fra tidlig høst. Bildene er tatt av - Andreas Kunze - Archenzo - Henk Monster.
Musseronger (Tricholoma)
Det finnes en del svakt giftige musseronger i Norge. Pantermusserongen (Tricholoma filamentosum) var den eneste som ble regnet som farlig og den er bare funnet i Agder og Telemark. Bildet er tatt av Eric Steinert. I den senere tid har det vist seg at også Riddermusserong (Tricholoma equestre - bilde 2) kan gi alvorlige forgiftninger ved store og gjentatte inntak.
Rødskivesopper (Entoloma)
Slekten Rødskivesopp inneholder noen giftige arter. Den farligste er Giftig rødskivesopp (Entoloma sinuatum). Den er opptil 20 cm bred og 15 cm høy. Skivene er først gulhvite for så å bli rosa og grårøde. Den vokser fra tidlig høst i parker og på løvenger (kalkrikt). Den er sjelden og rødlistet.
Giftsjampinjong (Agaricus xanthodermus)
Den likner svært på Snøballsjempinjong. Den lukter imidlertid av karbol (spesielt ved tillaging). Den får også messinggule flekker ved skraping på hattkant eller stilkbasis. Denne fargen forsvinner etter 30 min. Fargeflekkene på Snøballsjampinjong forsvinner ikke.
Blekksopper (Coprinus)
Grå blekksopp (Coprinopsis atramentaria) og Glimmerblekksopp (Coprinellus micaceus) har antabusvirkning sammen med alkohol.
Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata)
Den har hallusinogen virkning og noen bruker den som rusmiddel.
Vårtrevlesopp (Inocybe erubescens)
Den inneholder samme gift som de giftige traktsoppene. Den vokser om sommeren i kratt og parker (kalkjord). Hatten er klokkeformet og blir så utfoldet med radiær oppsplitting. Som ung er den hvit/kremgul og blir mer teglrød med alderen. Den blir opptil 9 cm bred og 10 cm høy. Bildet er tatt av Danny Steaven.
Kremler (Russula)
De meget skarpe kremlene er giftige, men den skarpe smaken og giftvirkningen forsvinner ved avkoking eller nedsalting.
Risker (Lactarius)
De fleste riskene er giftige ved vanlig tilberedning. Det synes imidlertid som om alle er spiselige etter avkoking, smultsteking, nedsalting eller eddikbehandling.
Potetrøyksopp (Scleroderma)
Pass på at alle røyksopper du plukker, er helt hvite tvers igjennom. Potetrøyksopper er ikke det. Potetrøyksoppene kan forårsake ubehagelige og alvorlige forgiftninger.
Korallsopper (Ramaria)
Det er to giftige korallsopper: Giftkorallsopp (Ramaria formosa) og Lumsk korallsopp (Ramaria pallida). De likner på Gul korallsopp (Ramaria safraniolens). Den lumske korallsoppen er rikt grenet (ofte litt slappe grener). Den kan bli opptil 18 cm bred og 10 cm høy. Den har ofte litt lilla tone ytterst på grenene. Den har mild smak, men den blir bitter ved tilberedning. Giftkorallsoppen blir opptil 20 cm bred og er rikt forgrenet. Den er trefarget: Hvit fot, gulrosa grener og gule grenspisser. Kjøttet rødner ved trykk og smaker lett bittert. Den blir mer bitter ved tilberedning. Begge disse soppene gir lettere forgiftningssymptomer fra mage og tarm.
Rørsopper
Det finnes mange svært gode rørsopper, men det finnes også giftige: Satansopp (Boletus satanas). Den er rød på stilken og har røde rørmunninger. Den er ikke svært farlig, men gir forgiftningssymptomer fra mage og tarm.
Gallerørsopp (Tylopilus felleus) og Pepperrørsopp (Chalciporus piperatus) er muligens ikke giftige, men de smaker vondt og er derfor ikke egnet som mat. Bildet er av Gallerørsopp.
