Soppteori

Hva er en sopp?

De fleste sopper består av hyfer. Dette er celletråder av ulik lengde og form. Under bakken eller i trverk eller annet som soppen vokser på, danner hyfene et nettverk av slike tråder. Det kalles mycel. Dette utgjør det meste av soppen. Av og til vokser det opp et fruktlegeme. Disse fruktlegemene er det vi kjenner som sopper. Disse betår av tettpakkede hyfer. Fruktlegemene kan anta mange ulike former og de utgjør bare en liten del av soppen. Man mener at den største levende organisme er en sopp. Den dekker et område på ca. 10 kvadratkilometer.

Det finnes mange ulike former for sopp: hattsopper, gelesopper, slimsopper, muggsopper osv. Denne siden beskjeftiger seg med matsopper og dermed hattsopper. Det finnes også matsopper blant muggsoppene. Noen brukes i osteproduksjon ( f.eks. Penicillium roqueforti (roquefort) og Penicillium candidum (brie)).

Hattsopper:

Hattsoppene består av en stilk og en hatt. På undersiden av hatten finner vi det organet som produserer sporene (soppens formeringsceller). Dette kan være skiver, ribber, rør, pigger eller porer. Soppene betegnes i henhold til dette som skivesopper, rørsopper osv.

Røyksoppene og korallsoppene er annerledes fordi de danner sporene henholdsvis inne i soppen og på utsiden av grenene.

Dette er sopper der det sporedannende organet består av skiver. Skivene kan være ulike på flere måter: hvordan de vokser inn mot stilken, hvordan eggen på en skive er, hvor langt de står fra hverandre, om de er gaffelgrenede osv.

Disse likner på skivesopper, men ribbene er grunnere og tykkere. Når du plukker matsopp, er det svært viktig å kunne skille mellom ribber og skiver. Skiver kan du brekke, men ribber er så tykke og grunne at de ikke kan knekkes bare rives i stykker.

Her dannes sporene inne i rør som står tett sammen og danner et rørlag. Dette laget kan ha forskjellig tykkelse, rørene kan være tynne eller grovere og rørene kan være runde eller kantete. 

Det sporedannende laget består av pigger. Piggene er ofte skjøre og brekker lett eller faller lett av.

Her er det sporedannende laget tynt og har porer. De kan ikke forveksles med rørsopper fordi porelaget er svært tynt.

Disse danner sporene inne i soppen. Når soppen er moden, dannes det en åpning på toppen. Hvis du klemmer på en moden sopp, kommer det ut en sky av sporer.

Disse danner sporene på grenene.

Utseendet på stilken er viktig når vi skal bestemme en del sopper. Stilken kan være tykk eller tynn, den kan være høy eller lav, den kan være ensfarget eller flerfarget, den kan ha et nettmonster, den kan ha ring, den kan vise rester etter et slør og den kan være massiv eller hul.

Hattens overflate er også viktig ved bestemmelsen av sopp. Hattoverflaten kan være fuktig, tørr,slimet, ha hudlapper osv.

Noen sopper endrer farge når de berøres eller vi skjærer i dem. Spesielt viktig for oss sopplukkere er noen sjampinjonger som får gule flekker når du skraper i hatthuden og noen rørsopper som blir mer eller mindre blå/blågronne ved berøring eller overskjæring.

Mange sopper lever av råtnende materiale i jorden. Når næringen etterhvert blir brukt opp, kan soppen spre seg utover i en ring. En del sopper kan vokse på denne måten - blant annet kantarell. Vi ser vanligvis ikke hele ringen, men deler av den.