Vi deler alle levende skapninger inn i riker

Vi har to riker for organismer uten cellekjerne:

     Arkebakterier

     Bakterier

Dyreceller og planteceller har litt ulik bygning og organeller (organene inne i cellen som utfører de nødvendege funksjoner for liv og formering). Soppceller har trekk både fra dyre- og planteceller. Vi får derfor tre riker til:

     Planter

     Dyr

     Sopp

Til slutt har vi de organismene som ikke passer inn i noen av de andre rikene. Disse samles i et eget rike:

     Protister (omfatter bl.a. algesopper, alger og slimsopper)

Hva en sopp er

Det meste av soppen befinner seg nede i det substratet soppen vokser på. Det kan være jorden, treverk, mat e.l. Her vokser det et nettverk av soppceller - lange trådaktige celler som kalles hyfer. Hyfer er ca. en celle tykke og kan bli flere cm lange. De vokser i spissen. De kan forgrene seg og et nettverk av hyfer kalles mycel. Av og til vokser det opp en legeme med sammenpressede celler som danner et formeringsorgan. Det er dette legemet som vi ser som en sopp og som vi plukker. Dette organet danner sporer som er de cellene som spres og blir til nye sopper. Siden hyfene er lange tråder, blir sopplegemene fibrete. Kremler og risker har ikke fibrete soppkjøtt fordi cellene her er runde. Disse cellene kalles sfærocytter.

Formering med sporer

De soppene jeg tar for meg her, formerer seg ved hjelp av haploide sporer. Våre celler har dobbelt kromosomtall og sies å være diploide. Våre kjønnsceller er haploide (har enkelt kromosomtall). Sopphyfer er haploide. Sporer kan dannes ved kjønnet eller ukjønnet formering. Ukjønnet formering betyr at soppen kan formere seg selv med alle fordeler det innebærer. Kjønnet formering betyr at det dannes hyfer med et annet kromosomsett. Dette gir øket mulighet for utvikling og tilpasning til skiftende livsbetingelser.

Ukjønnet formering

Ukjønnet formering foregår på 4 måter: celledeling (eks. enkelte gjærsopper), en form for knoppskyting hvor cellekjernen deles (eks. gjær), en hyfe deles og hver del blir en ny organisme eller aseksuell sporedannelse (haploide sporer i sekker, på stilker osv.).

Kjønnet formering

Dette foregår ved at kjønnsceller eller andre vegetative celler fra forskjellige sopper forenes. Kjernene smelter sammen og senere får vi en reduksjonsdeling til sporer.

Inndeling av soppene

Storsoppene som vi plukker, hører med til stilksporesoppene og sekksporesoppene..

Stilksporesopper (Basidiomyceter)

Disse formerer seg stort sett kjønnet. Noen har også ukjønnet formering. Til stilksporesoppene hører: skivesopper, rørsopper, kjuker, gelesopper, røyksopper og kantareller. Det finnes også andre som ikke danner store fruktlegemer. Sporene sitter festet med stilker på klubbeformede celler i enden av hyfer.

Sekksporesopper (Ascomyceter)

Hit hører bl.a. trøfler, morkler, begersopper og småbegersopper. Sekksporesoppene utgjør 3/4 av alle kjente sopparter. De fleste har ukjønnet formering (noen har bare det). Hos de som har kjønnet formering, dannes sporene i en rørformet beholder. 

Endomykorrhizasopper (Glomeromyceter)

De hører til de aller viktigste levende organismer. Man mener at de spiller en viktig rolle når planter koloniserer nytt land. De danner nær forbindelse med andre planter.

Koplingssopper (Zygomyceter)

Dette er nedbrytere som bl.a. inkluderer mugg.

Algesopper (Chytridiomyceter)

Disse lever stort sett i ferskvann og har både kjønnet og ukjønnet formering. De lever på døde eller levende planter, alger og dyr. Noen lever også på land - bl.a. den som forårsaker potetkreft.

Mykorrhiza

Mange sopper lever i et symbiotisk forhold til en plante. Soppen ligger som en strømpe rundt plantens fine røtter og øker oppsugningsarealet for planten, med ca. 10x. Soppen suger opp mineraler og vann, men også noe nitrogenholdige og fosforholdige forbindelser. Til gjengjeld får soppen ca. 1/4 av plantens karbohydratproduksjon. Soppen kan ikke lage dette selv fordi sopper ikke har klorofyll. Soppen kan også inneholde gifter som beskytte planten mot angrep fra andre sopper og bakterier.

Rhizomorfer

Noen sopper angriper trær og danner samlinger av hyfer som fungerer som lange ledningsstrenger for transport av vann og næringsstoffer. Honningsoppen er den mest kjente hos oss. Den angriper nedenfra og rhizomorfene sprer seg oppover under barken. Dette angrepet dreper til slutt treet og honningsopp kan derfor gjøre stor skade på skogen. Du kan av og til se rhizomerfene hvis du flekker bark av døde trær. Rhizomorfene er lyse i starten, men blir mørke etterhvert.