Musserongene kjennes på at de har musserongskiver og hvitt sporepulver (fargeløse sporer). Det er også en del andre sopper med fargede sporer som har musserongskiver, f.eks. blandt rødskivesopper, reddiksopper og slørsopper. Det er stort sett middels store sopper. Utseende varierer sterkt. Det finnes både spiselige og giftige musseronger.  Pantermusserongen er farlig giftig og det har vist seg at Riddermusserong også kan være farlig. 

Grå jordmusserong (Tricholoma terreum)

Denne er også en god matsopp. Den blir opptil 7 cm bred og høy. Når den er ung, kan den ha en fintrådet nett mellom hattkant og stilk. Kjøttet er hvitt/gråhvitt og har en mild melaktig lukt og smak. Den vokser om høsten på sandig og kalkrik jord med furu.

Skjeggmusserong (Tricholoma vaccinum)

Den er spiselig etter avkoking. Hatten er rødbrun, tørr og ragget. Skivene er blekhvite og får etterhvert rødbrune flekker. Stilken er hvitaktig øverst og rødbrunt skjellet/trådet nedover. Kjøttet er hvitaktig og rødner ved snitt. Smaken er snerpende. Den vokser om høsten i barskog.

Riddermusserong (Tricholoma equestre)

Dette var regnet som en meget god matsopp. Den blir opptil 15 cm bred og 8 cm høy. Skivene er gule og kjøttet er hvitt og fast. Hatten er klebrig i fuktig vær slik at det fester seg barnåler og annet på hatten. Den vokser på høsten (ofte sent). Det finnes en art som vokser i løvskog og en kraftigere art (Tricholoma auratum) som vokser i sandig furuskog. I de senere år har det vist seg at ved større og gjentatte inntak av Riddermusserong, kan man få alvorlige forgiftninger.

Pantermusserong (Tricholoma filamentosum)

Den er sjelden og rødlistet og er funnet langs kysten i Aust-Agder og Telemark. Her vokser den i kalkrik løvskog. Hatten er klokkeformet og blir etterhvert hvelvet med en bred pukkel. Den er lys grå/grågul med mørkere grå skjell. Skivene er hvite og stilken er hvit eller blekt brun og tykkere nederst. Kjøttet er blekhvitt med melaktig lukt og smak.