Kremlene kjennes på at de har et brudd uten trevler (runde soppceller). De har også ofte sterke /klare farger på hatten. Etterhvert som du blir mer øvet i å plukke sopp, vil du lett identifisere en sopp som en kremle. De har kort og godt en egen stil på utseendet. Når du først har bestemt at det er en kremle, kan du bare smake på den. Smaker den mildt og godt, er den spiselig og smaker den sterkt eller ubehagelig er den ikke spiselig. Du smaker ved å ta en liten bit i munnen og tygge på den noen sekunder og så spytte ut. Hvis kremlen er uspiselig, kjenner du fort den sterke/vonde smaken. Det er svært viktig at du er helt sikker på at du har plukket en kremle. Hvis du gjør en slik smakstest med en hvit/grønn fluesopp eller en av de giftige slørsoppene, kan du bli alvorlig syk. Denne smakstesten har alltid fungert for meg og jeg plukker en god del kremler. Det er svært vanskelig å bestemme den enkelte art, men det har altså ingen betydning. Kremlene finnes hele høsten og det er alltid en god del av dem. Det finnes et par milde kremler som ikke er spiselige, men ingen av dem er farlige: Svartkremle er spiselig etter avkoking og Mild kamkremle er uspiselig og sjelden.
Nøttekremle (Russula vesca)
Det er en svært god sopp. Den vokser fra tidlig høst nær sagt overalt. Den har fast hvitt kjøtt som med alderen kan bli rustflekket. Den smaker meget godt (nøtteaktig) og har ofte en brunfiolett hattfarge. Skivene er hvite, men blir også rustflekket. Den kan forveksles med andre gode kremler.
Storkremle (Russula paludosa)
Dette er en stor og meget god kremle. Hatten kan bli opp mot 20 cm. Den er rød og stilken er hvit eller svakt rosatonet. Skivene er hvite og blir etterhvert fløtegule. Den vokser i magre barskoger fra tidlig høst. Den finnes også opp mot fjellet.
Grønnkremle (Russula aeruginea)
Grønnkremle er en middels stor kremle. Det er en god matsopp. Den kan muligens forveksles med Broket kremle (Russula cyanoxantha - mindre vanlig) og Gaffelkremle (Russula heterophylla - sjelden), men det har ingen betydning. Alle er gode matsopper. Kjøttet og stilken er hvite og kan få rustflekker. Skivene er hvite og blir fløtegule med mulige rustflekker. Den vokser fra tidlig høst med bjørk. De to andre vokser også helst med løvtrær.
Gulrød kremle (Russula decolorans)
Den har hvitt kjøtt, skiver og stilk som gråner med tiden. Den kan lett forveksles med andre gode kremler. Den vokser fra tidlig høst i barskog og blandingsskog med mose og lav.
Mild gulkremle (Russula claroflava)
Denne gode kremlen er også hvit i kjøtt, stilk og skiver der alt gråner med tiden. Den vokser fra tidlig høst i fuktig løvskog og blandingsskog. Den vokser gjerne med bjørk og finnes også til fjells.
Gullkremle (Russula aurea)
Denne er meget god. Stilk og skiver er først hvite og blir etterhvert gule. Kjøttet er hvitt, men kromgult under hatthuden. Den vokser i kalkrik løvskog og blandingsskog og er rødlistet.
Uspiselige kremler
Det finnes mange andre gode kremler, men det finnes også en rekke uspiselige arter. En av de lett kjennelige og meget skarpe, er Grantårekremle (Russula queletii). Den er avbildet nedenfor. Middels store røde kremler med rosa på stilken, er også vanligvis svært skarpe.
