De som bor i soppen

De som bor i soppen

Når vi plukker sopp, finner vi raskt ut at det er mange som er glad i sopp. I mange sopper finner vi markhull og spesielt i rørsopper, kan vi finne mark i rørlaget. Det er svært vanskelig å finne ut hvilke insekter som har disse larvene, men det er mange fluer. Vi finner også en rekke andre insekter i og på soppene. Vi ser også en del sopper som har store hvite flekker som om noen har spist av dem. Dette er spor etter snegler.

Tusenbein (Diplopoda)

 Dette er et tusenbein. Det ser vi på at den har to par ben per ledd.

Spretthaler (Collembola)

Dette er spretthaler og de kan du se mange av. Hvis du pirker borti dem, vil du se at de spretter langt i forhold til størrelse. De er svært små (ca. 1 mm lange). De spretter ved at de har en sprettgaffel under kroppen som holdes på plass av et lokk. Ved fare utløses lokket og sprettgaffelen virker som en katapult. De er svært viktige nedbrytere av dødt materiale i skogbunnen. I norsk barskog er det funnet opptil 100 000/kvadratmeter.

Praktkortvinger

Dette er Oxyporus rufus som er den eneste arten av praktkortvinge i Norge. Den er ca. 1 cm lang. Det er de korte vingene som har gitt disse navn. De lever i sopp og graver tunneler og spiser insektlarver. De spiser trolig også soppen. Larvene spiser sopp. Den er ikke vanlig i Norge.

Vevkjerringer (Opiliones)

Av og til følger det med vevkjerringer i soppkurven. Dette er edderkoppdyr og de fleste er nattaktive. Vevkjerringene lever av mindre dyr, plantedeler og sopp. De har direkte sædoverføring og derfor har hannen en lang og fleksibel penis. Bildet er av en Vestsotvevkjerring (Nemastoma bimaculatum). Den runde kroppen er ca. 1/4 cm lang. 

Snylteveps

Snyltevepsenes larver snylter på andre insekter, edderkoppdyr eller tusenbein. De kan snylte innvendig eller utvendig. Bildet viser hunnens lange eggleggingsrør.

Fluer

Vi finner ofte mange larver i eldre sopper. Mange av disse tilhører fluer som utvikler seg i soppen og er nært knyttet til denne. For de fleste er det larvene som spiser av soppen. Familiene Soppmygg som likner på stikkemygg, men mangler sugesnabelen, har lite hode, oppsvulmet brystparti og ser pukkelrygget ut (Mycetophilidae) og Pukkelfluer er små fluer som har lite hode med kraftige børster, tettbygget og krumrygget kropp, kraftige bein og bare to tydelige årer som sitter i fremkanten av vingene (Phoridae).

Biller

Kjukebiller (Erotylidae) er ganske små og ofte fargerike biller. De fleste har larver som utvikler seg i kjuker, men noen har larver i hattsopper og disse larvene er bøte, bleke og utvikles meget raskt. Soppmarihøner er middels store biller med kontrastrike farger eller i svart og rødt eller små rødbrune biller som ofte er hårete. Larvene kan leve i ulike typer sopper. Noen Skyggebiller (Tenebrionidae) lever også på sopp. Den mest kjente i denne familien, er Melbille.

Snegler

Sopp blir ofte angrepet av snegler. Her er en som fulgte med soppkurven: Stor køllesnegl (Cochlodina laminata). Den er tvekjønnet, men det behøves allikevel to snegler som befrukter hverandre gjensidig. Snegler dør gjerne snart etter parring og egglegging. Den kan lukke skallet med et kalklokk. Skallet er ca. 1,5 x 0,4 cm. Den kan gå høyt til fjells og er da litt mindre. Egget er 0,2 cm i diameter og selve sneglen veier 0,14 g. Den ligger nede i mose og blader på bakken, men kan krype opp vertikale flater i fuktig vær.