Med morsomme sopper mener jeg sopper som ser underige/spesielle ut eller som jeg synes er uvanlig pene/dekorative. Det er sopper som jeg synes setter en ekstra spiss på soppturene.

Gul gelesopp (Tremella mesenterica)

Den vokser hele året på døde løvtrær.

Issvullsopp (Pseudohydnum gelatinosum)

Den vokser på morkne bartrestubber om høsten.

Opalbevre (Exidia thuretiana)

Den vokser på liggende løvtrestammer hele året.

Svartbevre (Exidia glandulosa)

Den vokser på døde løvtrær hele året.

Bladgelesopp (Tremella foliacea)

Den vokser på døde og døende trær hele året.

Dverggaffel (Calocera cornea)

Den vokser på døde løvtrær om høsten. Det finnes liknende arter.

Vanlig tåresopp (Dacrymyces stillatus)

Den vokser på råtnende ved hele året. Det finnes liknende arter.

Søskenfiolbeger (Ascocoryne sarcoides)

Den vokser på morken løvved om høsten. De 2 første bildene er konidiestadiet (de lager ukjønnete sporer).

Exidiopsis effusa

Den vokser på nedfalne grener som et tynt blekt rosagrått lag som ødelegges svært lett. I fuktig kaldt vær kan den danne spektakulære iskrystaller (Goblinskjegg).

Oransje elgbeger (Byssonectria terrestris)

Den vokser om våren på urin og møkk fra elg og rådyr.

Kumøkkbeger (Coprobia granulata)

Den vokser om sommer og høst på kumøkk.

Oransjebeger (Aleuria aurantia)

Den vokser om høsten på sand. Begerne kan bli 3 - 10 cm brede. Det er en god matsopp. Det finnes flere røde begersopper.

Rødt kransøye (Scutellinia scutellata)

Den vokser om hele sommeren på fuktig jord og morken ved. Begerne kan bli 0,5 - 1,5 cm brede. Rundsporet kransøye vokser i høyfjellet.

Eseløre (Otidea onotica)

Den vokser om fra tidlig høst i løvskog og blandingsskog. Begerne kan bli 4 - 10 cm høye. Det finnes mange ulike brune/gule/sorte begersopper av varierende størrelse.

Granklubbesopp (Clavariadelphus truncatus)

Denne soppen vokser om høsten i næringsrik barskog. Den blir 10 - 15 cm høy. Det finnes også Stor klubbesopp og liten klubbesopp.

Trådklubbesopp (Macrotyphula fistulosa)

Den vokser gjerne sent på høsten på kvister av løvtrær. Den blir 10 - 20 cm høy. Kvistene kan godt ligge nede i jorden.

Vanlig jordtunge (Geoglossum starbaeckii)

Den vokser på høsten på sandig gressmark med mose. Den blir 3 - 8 cm høy. Det finnes flere ganske like arter.

Stubbehorn (Xylaria hypoxylon)

Den vokser hele året på stubber og røtter av løvtrær. Den blir 3 - 8 cm høy.

Jordstjerne (Geastrum)

De norske artene vokser om høsten i kalkrike/næringsrike områder. De er fra små til middels store. Skaftejordstjerne (2 bilder) (Geastrum pectinatum) blir 5 - 10 cm bred og vokser i granskog eller løvskog. Den er rødlistet. Brun jordstjerne (2 bilder) (Geastrum fimbriatum) blir 4 - 7 cm bred. Den vokser i barskoger, løvskoger og parker. Den er rødlistet.

Stanksopp (Phallus impudicus)

Den vokser fra tidlig høst i løvskog, blandingsskog og parker. Den blir 15 - 20 cm høy. Sporedelen gir fra seg en råtten lukt som tiltrekker fluer. Den utvikler seg nede i jorden og kalles da et hekseegg. Den innerste kjernen i dette kan spises og smaker godt.

Skjeggfrynsesopp (Thelephora penicillata)

Den vokser i skogen om høsten på marken eller på morken ved. Den er sjelden og rødlistet.

Skorpetalg (Sebacina incrustans)

Den kommer på marken og råtnende ved i næringsrik skog om høsten.

Sopp på tyttebær

Alle har vel sett svært røde eller speielt tykke tyttebærblader . Dette kommer av at planten er engrepet av sopp. Exobasidium aequale er vanlig i fjellet sommer og høst. Bladene blir bleke eller røde på oversiden (bilde 1). Exobasidium vaccinii danner et hvitaktig/rosa sporebærende lag på undersiden av bladet. Den forkommer vanlig i hele landet sommer og høst (bilde 2-3).

Bispelue (Gyromitra infula)

Bispelue er nok en representant for trollmorklene sammen med Sandmorkel. Den er spiselig, men må varmebehandles først. Den kan lett forveksles med Narrelue (Gyromitra ambigua) som er giftig (gyromitrin). Derfor kan det være tryggest å avkoke Bispelue. Den vokser om høsten på morken ved eller på marken.

Lodden begermorkel (Helvella macropus)

Denne tilhører høstmorklene. Den er uspiselig og vokser fra tidlig høst på jord eller morken ved i løvskog eller blandingsskog.

Spissmorkel (Morchella deliciosa)

Dette er en såkalt ekte morkel. Den er en god matsopp. Den vokser på forsommeren i skogen på branntomter og barkplasser. Den er ganske variabel i utseende.

Mørkfiolett slørsopp (Cortinarius )

Denne kjennes på den mørk lilla fargen, det rustbrune sporepulveret og den lysende lilla basaldelen. Den vokser om høsten med furu.

Fiolettriske (Lactarius violascens)

Denne kjennes på de etter hvert lilla skivene og den hule stilken. Den vokser i kalkrik skog og er rødlistet.

Slimsopper (Myxomycetes)

De resterende bildene er av slimsopper. De ble tidligere regnet som sopper, men katalogiseres i dag som Protoktister. Slimsoppene skiller seg fra sopp ved at de har selvbevegelige amøbestadier og ved å kunne fordøye matpartikler.