Steinsopp (Boletus edulis)

Steinsopp er en av de beste matsoppene vi har. Den kan bli stor og stilken er også god. Den kjennes lett på den brune hatten, det gråaktige rørlaget som etterhvert blir gult og på den tykke stilken. Den bør plukkes som ung fodi den fort blir markstukken. Den vokser fra tidlig høst i skogen. Den kan bli opptil 20 cm bred og 18 cm høy.

Bleklodden steinsopp (Boletus reticulatus)

Den ser mye ut som vanlig steinsopp, men den har gråbrun stilk med lyst årenett. Den kan bli opptil 20 cm bred og 15 cm høy. Den vokser på sommeren i løvskog med eik og bøk.

Smørsopp (Suillus luteus)

Hatten er mørk brun, svakt radiært stripet og slimete i fuktig vær. Den kan bli opptil 12 cm bred. Rørlaget er lys gult med små røråpninger. Stilken har ring. Den vokser fra tidlig høst på sandige furumarker. Jeg har funnet den i sanden i veikanten. Jeg fjerner hatthuden når jeg renser denne soppen. Den er meget god.

Ringløs smørsopp (Suillus granulatus)

Den likner på smørsopp, men har ingen ring. Hatten er brun, men ikke stripet. Den er slimete i fuktig vær. Den kan bli opptil 10 cm bred. Den vokser med furu i kalkrik skog og marker. Den er meget god.

Fløyelsrørsopp (Xerocomus ferrugineus)

Den har halvkuleformet til hvelvet hatt som er semsket brun. Rørlaget er gult og blir grønngult etterhvert. Det blåner svakt ved berøring. Soppen blir opptil 12 cm bred og høy. Det er en god matsopp. Den vokser i skogen fra tidlig høst.

Sandsopp (Suillus variegatus)

Hatten er halvkuleformet til hvelvet og ofte småprikket av små skjell. Den blir opptil 12 cm bred og høy. Rørlaget er grågult/olivenbrunt og blir blågrønt ved berøring. Den vokser med furu i barskog om høsten. Det er en god matsopp og den er litt syrlig på smak.

Svartbrun rørsopp (Xerocomus badius)

Hatten er halvkuleformet til hvelvet og kastanjebrun. Som ung er den fint lodden. Rørlaget er gult/grønngult og blir blågrønt ved berøring. Stilken er ofte svakt stripet. Kjøttet er lyst gulhvitt og blåner litt ved berøring. Den vokser i skogen (helst furuskog) om høsten.

Sommerrørsopp (Boletus fechtneri)

Den hatten er matt, halvkuleformet til hvelvet og i gråtoner. Stilken er tykk, gul og med et rødt felt. Porelaget er gult og får blågrønne flekker ved berøring. Kjøttet er lyst og blåner ve gjennomskjæring. Nederst er stilken ofte rød og blåner ved snitt. Soppen blir opptil 15 cm bred og 13 cm høy. Den vokser fra tidlig høst i kalkrike lunder og parker. Det er en god matsopp, men den er sjelden og bør spares.

Rødskrubb (Leccinum versipelle)

Dette er en sopp som har rødbrun, halvkuleformet hatt, har fast gråhvitt kjøtt som blir mørkt ved overskjæring og som har svarte skjell på stilken. Det er en middels stor til stor sopp og det er en meget god matsopp. Ved tillagning blir den helt svart. En del mennesker reagerer med ubehag i mage/tarm på denne soppen. Giftstoffene ødelegges imidlertid ved varmebehandling i minst 15 minutter. Den kan forveksles med noen andre skrubber (Granskrubb og Furuskrubb), men de er også gode matsopper.

Andre skrubber

Det finnes også en rekke andre skrubber som er spiselig. Brunskrubb (Leccinum scabrum) har brun klokkeformet til hvelvet hatt, gråhvitt rørlag og litt mørkere skjell på en gråhvit stilk. Den vokser i skog og mark fra tidlig høst. Den kan forveksles med flere andre skrubber som også er spiselige. Jeg har spist denne tidligere, men har sluttet fordi den bare er passelig god og fordi konsistensen er litt deigaktig. Svartskrubben (Leccinum variicolor) likner, men er gråsvart på hatten. Den vokser fra tidlig høst med bjørk på fuktige steder. Myrskrubben (Leccinum niveum) har hvit hatt og hvite rørmunninger. Når den råtner, blir den svært gul. Den vokser fra tidlig sommer i myrlendt terreng. Den er vanligvis litt mindre enn de andre. De to første bildene er av brunskrubb, så et bilde av svartskrubb og et bilde av myrskrubb.

Gallerørsopp (Tylopilus felleus)

Dette er absolutt ingen matsopp. Den er neppe giftig, men den smaker beskt og vil ødelegge enhver soppanne. Den likner på Brunskrubb, men kjennes på smaken og på at hatthuden trekkes litt opp. Rørlaget blir etterhvert litt rosafarget. Den vokser omhøsten på sur jord i blandingsskog (med furu).

Rørsopper med røde rørmunninger

Det er noen rørsopper som har røde rørmunninger. De er svakt giftige og må ikke spises. Noen av disse er: Satansopp (Boletus satanas) , Blodrørsopp (Boletus luridiformis - 1 bilde), Ildrørsopp (Boletus luridus - 1 bilde) og Oransje blodrørsopp (Boletus queletii).