Kantarell
Ved første øyekast kan den forveksles med Falsk kantarell, men Kantarell har ribber og Falsk kantarell har skiver. Det er en meget god matsopp.
Blek piggsopp
Dette er en liten til ganske stor sopp. Den har lys (nesten hvit) hatt som det er lett å brekke biter av. På undersiden har den pigger som brekker lett.
Rødgul piggsopp
Denne likner litt på Blek piggsopp, men den er spinklere og vanligvis mindre.
Matriske
Detter er en skivesopp. Hatten er oransje og har ofte et grønt skjær. Den har også svake konsentriske sirkler på hatten. Det er den eneste soppen som har oransje saft. Du ser den pipler frem når du brekker en bit av hatten. Du skal ikke plukke gamle eksemplarer uten saft.
Deretter kan du utvide med:
Steinsopp
Dette er en rørsopp med kraftig stilk. Unge sopper har et blekt, svært fast rørlag. Etterhvert gulner rørlaget og soppen blir stor.
Sleipsopp
Sleipsopp kjennetegnes ved slimlaget på hatten og at stilken er sitrongul nederst. Hatten blir tørrere med alderen og den får mørkere flekker.
Traktkantarell
Det finnes mange små brune sopper og noen av dem er farlige. Det er derfor viktig å merke seg de nedløpende ribbene (ikke skiver) og den traktformede hatten som går ned i en hul stengel. Traktkantarellen er vanligvis ganske liten og finnes ofte i store mengder. Den egner seg til det meste; også tørking.
Kremler
Disse soppene har ofte sterk farge og hvite skiver. Det viktigste kjennetegnet er at stilken ikke viser fibre når du brekker den. Dette gjelder også risker, men disse har i tillegg saft. Når du er sikker på at du har plukket en kremle, tygger du på en liten bit noen sekunder og dpytter ut. Hvis smaken er mild, er kremlen spiselig. De to sidte bildene viser ikke fibret og fibret brudd.
Andre "sikre" sopper:
Parasollsopp (både stor og rødnende)
Rimsopp (stor lys sopp med ring og rim på hatten)
Rødtuppsopp (korallsopp)
Rørsopper (som ikke har rødt rørlag eller vond smak)
Sjampinjonger (husk rosa til mørk skivefarge, ring og unngå giftsjampinjong)
Svart trompetsopp
Vårfagerhatt (vokser om våren på gressmarker eller i løvskog og ofte i hekseringer)