De fleste giftsopper vil bare forårsake litt problemer i mage og tarm som kvalme, oppkast eller løs mage. Det finnes imidlertid noen få sopper som er så giftige at de kan forårsake at den forgiftede får alvorlige og varige skader eller dør. Disse soppene må alle sopplukkere kjenne til. Slike sopper må aldri legges i soppkurven der spiselig sopp skal ligge. Slike sopper bør man ikke ta på. Hvis man allikevel kommer til å ta på  en slik sopp, må man vaske hendene meget godt før man tar på klær, soppkurv eller annet. Det er spesielt viktig at det ikke ligger den minste bit igjen under neglene. Noen av disse soppene er farlige selv i svært små mengder.

Hvit fluesopp (Amanita virosa)

Dette er en hvit uskyldig utseenede sopp. Den har hvit og klokkeformet hatt som etterhvert blir mer utbredt med pukkel. Den kan bli opptil 10 cm bred og 15 cm høy. Den er ofte meget svakt bruntonet/metallglinsende mot midten. Stilken har ring som kan falle av og er ofte trådet eller tverrvatret. Nederst er den fortykket og sitter i en slire. Skivene er hvite og tette og fintannet på eggen. Kjøttet er hvitt og lukten behagelig. Den vokser fra tidlig høst i all slags skog og på fuktig mager mark.

Grønn fluesopp (Amanita phalloides)

Den er olivengrønn til gulgrønn. Det kan være hvite hudlapper på hatten. Den er glinsende og radiært stripet. I fuktig vær er den klebrig. Skivene er hvite eller grønntonede og tette. Stilken er tykk og hvit. Den kan ha olivengrønn tverrvatring. Den har ring som muligens er grønntonet. Nederst er stilken fortykket og sitter i en slire som er grønntonet på innsiden. Kjøttet er hvitt og lukten mild og behagelig. Soppen er opptil 12 cm bred og 14 cm høy. Den vokser fra tidlig høst i løvskog/parker med eik, bøk og hassel. Bildene er hentet fra Wikipedia.

Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus)

Dette er en middels til liten slørsopp (opptil 8 cm bred og 12 cm høy). Den er gulbrun/rødbrun av utseende med en pukkel. Hatten er klokkeformet og senere utbredt. Skivene er gulbrune/rustbrune og fjernstilte. Stilken har samme farger som hatten og er gulbrunt vatret (kan forsvinne). Soppen har ubetydelig lukt og kjøttet er lys gult som går over til rødbrunt. Den vokser i fattig barskog (særlig gran) og sjelden i bøkeskog.

Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus)

Den er på størrelse med den foregående. Hatten er filtet eller svakt skjellet og mangler pukkel. Fargene på hatt og skiver er oransjebrunt til rustbrunt. Stilken er lys gul, så gullglinsende og så rødbrun. Kjøttet er blekgult med ubetydelig lukt. Den vokser om høsten i løvskoger og barskoger. Den er sjelden og rødlistet. Den er stort sett funnet langs sørlandskysten. Begge giftslørsoppene er svært vanskelige å skille fra andre brune slørsopper. Bildet er hentet fra Wikipedia.

Flatklokkehatt (Galerina marginata)

Det er en liten sopp. Hatten er først rundaktig og så utbredt. Den kan ha pukkel. Hatten er blek grågul fra midten, men i fuktig vær er den kanelbrun med stripet kant. Skivene er grågule/gråbrune tette og svakt nedløpende. Soppen er opptil 5 cm bred og 7 cm høy. Stilken har ring. Ovenfor er den grågul og melet og under ringen er den gråbrun med lysere fibre på langs (aldri småskjellet). Den lukter av mel. Den vokser fra tidlig høst på morken ved. Bildet er hentet fra Wikipedia. Den kan lett forveksles med den spiselige stubbeskjellsoppen. Her er imidlertid stilken ofte småskjellet nedenfor ringen. Det siste bildet viser sopp med småskjell nedenfor ringen.

Sandmorkel (Gyromitra esculenta)

Den kan forveksles med Blek sandmorkel (Gyromitra gigas). Begge kan forårsake tildels alvorlige forgiftninger. Noen mennesker kan spise disse rå uten forgiftningssymptomer, men det har også hendt at kokker har blitt forgiftet bare av dampen ved tilberedningen. Hvis du skal spise sandmorkler, må de avkokes flere ganger. Hver gang heller du ut vannet og du må sørge for svært godt avtrekk under kokingen (helst ute). Pass på at du ikke puster inn dampen. Bildet er av Vanlig sandmorkel. Sandmorkler vokser tidlig på sommeren i sandige barskoger (gjerne hogstflater).